Reisende Familie

Reisende Familie

torsdag 23. januar 2014

Oppdatering

Hei !
Som mange av våre faste følgere på facebook allerede vet, er vi i gang med å flytte bloggen vår til vår egen server. Dersom du følger bloggen vår gjennom facebook eller reisendefamilie.com vil du ikke trenge å oppdatere dine bokmerker, men du vil merke en betydelig raskere, enklere og mer oversiktlig leseopplevelse når vi er ferdige.

Vi har noen utfordringer med å få opprettet den nye siden vår, og håper dere er tålmodige med oss. Vi jobber lange dager for å få alt på plass, og vi *håper* å ha alt klart i løpet av helgen.

Mens vi jobber med flyttingen, vil det ikke komme nye innlegg på bloggen, men så snart vi har flyttet vil vi legge ut spennende eventyr fra reisen vår allerede på flyttedato, og fortløpende.

Takk for tålmodigheten :)

mandag 13. januar 2014

Ngorongoro, Tanzania

Ngorongoro er et enormt vulkansk krater som ligger 1800 meter over havet, nordvest i Tanzania, like ved Rift Valley. Krateret er mellom 16 og 20 kilometer i bredden, og det er over 600 meter ned fra kraterkanten. For en stakkars nordmann, er det helt uvirkelig å se frodig jungel i denne høyden. Og at Afrikas største og alle mindre pattedyr bor nede og rundt dette krateret, er som hentet ut fra et eventyr. Totalt 25000 dyr lever i og rundt dette krateret!

Når man kommer kjørende oppover kraterkanten gjennom vill og uberørt tropisk skog, ser enorme flokker bavianer løpe langs veien, og høre lyder fra dyr du ikke kjenner, ja da vet du at du befinner deg en helt spesiell plass. Å se trær og planter som har fått vokse fritt i årtusener i dette klimaet, er en opplevelse i seg selv


Men spar pusten til du kommer til toppen. Her venter den mest storslagne utsikten jeg noen gang har sett. Samtlige i reisefølget mistet pusten, ble svimle, fikk tårer i øynene. Det finnes ikke ord for å forklare hvor vakker denne opplevelsen var – men jeg kan prøve. Kjenn allerede etter, for idet du leser dette er det som om du har fått et slag i mellomgulvet, og en eksplosjon av endorfiner i hodet. Om det er mulig, prøv å forestill deg at du for første gang ser noe som er helt annerledes enn noe du har sett før. Et område så flatt og stort at du nesten ikke ser til andre siden. Men samtidig så frodig, grønt og blått at skyene speiler seg i bakken. Du kan så vidt se elefantene gresse 600 meter nedenfor føttene dine, og du vet at dette landskapet, dette urplatået er helt unikt i denne verden.  Det føles som om man trer inn på hellig grunn. Og det er kanskje nettopp denne følelsen som slo oss alle, når vi sto der og gispet etter pusten med tårer i øynene.

Les mer

fredag 10. januar 2014

Besøk på kaffeplantasje i Nkorange, Tanzania

Gjennom safari og opplevelsesselskapet Wild Tracks, fikk vi lagt opp en herlig tur den siste uken av ferien vår. Jeg kan ikke berømme de nok for den servicen og de opplevelsene vi fikk. 

Vårt første eventyr begynte i Arusha, en storby ved foten av Tanzanias nest høyeste fjell. Byen ligger 1400 meter over havet, og er mer frodig og fargerik enn noen by vi har sett i Tanzania. 

Her fikk vi bo i et lite hus oppe på foten av Mt.Meru, utenfor en landsby kalt Nkorange. Her hadde vi rom for alle, en herlig hage, og ikke minst en egen og veldig dyktig kokk. Omkranset av bananpalmer, kaffetrær og galende haner var vi virkelig i paradis. Her ble det kaldt på natten, og temperert på dagen.


Herifra fikk vi besøke en kaffeplantasje, og lære om hvordan de dyrker frem og plukker og bearbeider sine økologiske kaffebønner. Ikke bare en lærerik og spennende tur, men også en veldig ekte runde gjennom landsbyer, jungelstier og frodige hager. Vi gikk hele veien, og fikk nyte selskap av den glade lokalbefolkningen og dyrene deres. Vi hørte gospelsang fra kirkene, elefanter brølende fra jungelen, fyllikene le rundt spritbulene, og alt akkompagnert av de grønneste, frodigste områdene denne jorden har å by på. Ungene koste seg også underveis, for her var det så mye mer spennende enn kaffebønner å se – en tur som er vel verdt tiden både for voksne og barn.

Les mer

torsdag 9. januar 2014

Sandbankene utenfor Tanga, Tanzania


Et par timers båttur utenfor Tanga i Tanzania, ligger en godt gjemt skatt som du kan få helt for deg selv! 

Det var 2. Juledag da vi tok båten fra fastlandet ut mot de famøse sandbankene som skulle befinne seg en eller annen plass midt ute i det indiske hav. Bølgene var store, og sjøsprøyten sto over oss da vi vugget ut mot det ukjente akkurat idet tidevannet begynte å trekke seg tilbake. 


Mer sjøvante mennesker enn meg kunne nyte denne turen, og mindre sjøvante ville nok hatt en tøff seilas ut i det store blå. Men likefult var det en utrolig deilig reise, med flere meter høye bølger, mørkeblått hav og en herlig varmende himmel. Vi så fastlandet forsvinne bak oss, sammen med rester av den gamle kolonitiden og de store palassene som ble bygd for å underholde og glede koloniherrene.  Foran oss var bare bølger og blått hav. Om vi kunne se over horisonten, ville vi sett India langt der fremme.  


Les mer

tirsdag 24. desember 2013

God jul fra Tanga !

På lille julaften forlot vi vårt paradis i Pangani for å møte familien i Tanga. Det var en humpete, fargerik og spennende tur gjennom grus og rød gjørme. Forbi leirhus, vinkende barn, esler, ender, geiter, sisalåkre, elver og store busser. Det føltes godt å komme seg litt innover i landet også, for selv om strandlivet er helt fantastisk, så er det jo bare så mange palmer, sandkorn, krabber og eremittkreps man kan se før man blir søvnig blasert.

Vi er på TICC i Tanga, som antakelig mange som har utdannet seg til sykepleiere kan kjenne til. Nå er det julestengt, men vi er en liten gjeng som får gleden av å være her å feire en norsk-afrikansk jul sammen midt i den tropiske heten. Her er vi mange barn, og kan glede oss over store grøntarealer, og mye lek og moro.

Som en liten julebonus skal vi dele noen bilder fra TICC tatt fra Aikos perspektiv:













fredag 20. desember 2013

Zanzibar og Pangani - Paradis

Hvor skal jeg begynne?

La oss begynne med å si at det er helt fantastisk her. Hvorfor så mange nordmenn reiser i flokk til Asia og Karibien hver vinter, når Tanzania er nærmere, billigere og helt uten jet-lag, forstår ikke jeg.

Vi har hatt tre deilige dager på Zanzibar, på hotel Mbweni, som jeg skal skrive mer om senere. Her har vi sovet i hengekøye på stranden, spist middag i solnedgangen, badet og badet mer. Vi har vært i Stone Town på sighseeing og shopping, og blitt overøst med lyder, lukter, farger og herlige mennesker. Vi har også vært en tur ute på Prison Island for å besøke kjempeskilpaddene som holder til her. Og selvfølgelig tatt en liten snorkletur langs et korallrev. Maten har vært ubeskrivelig god, menneskene over all forventing. Temperaturen som forventet, men det beste har vært det alltid varme og gode vannet. Sent som tidlig er havet alltid varmt og velkomment, til en padletur i mangroveskogen, til en svømmetur, eller bare plask og lek. 



Den tredje dagen reiste vi over til fastlandet i båt. I en liten motorbåt satt vi fire, skipperen og en til. Og det gikk fort! Vi hoppet over enorme bølger og gjorde det vi kunne for å holde oss fast, mens vi huiet og skreik og sjøspruten sto innover oss. På et punkt var vi midt ute i havet, uten land å se til noen kanter. Da ble vi overrasket med svermer av flyvefisk som fløy høyt over de mektige bølgene. For en opplevelse! 


Fremme i Ushongo, ble vi vinket velkommen av barn og voksne med kritthvite smil. Den lille landsbyen har nok sett sin del av reisende komme denne veien, men her var ingen som skulle selge oss noe, eller lure på oss noe vi ikke trengte. De virket oppriktig glade for å se oss, og alle ville hilse på. Langs hele kystlinjen sto palmetrær tett i tett mot en endeløs og uforstyrret perfekt sandstrand. 


Vi ble kjørt til lodgen vi nå bor på, som ligger fem minutter unna landsbyen. Her ble vi tatt hjertelig imot, og fikk vår egen hytte – banda. Her er det bare 10 hytter, på rekke og rad mot stranden. Hver har god nok avstand til den andre, og har sine egne strandstoler som er perfekte for en formiddagsblund. Hyttene er enorme, men veldig enkle. Det er ikke vinduer, ingen låser på dørene. Bad og toalett ligger åpent i egne avlukker bak i hytten. Fra verandaen ser vi eremittkreps tusle rundt huset vårt på kvelden, vi ser månen stå opp og stjernehimmelen åpenbare seg slik vi aldri har sett den før. Her blåser det hele tiden fra havet, så vi merker aldri varmen. Vi trenger ikke air condition, vifte eller myggspray, for den friske havbrisen gjør jobben for oss. Vi har fullpensjon, og får tre lekre måltider hver dag. Alltid noe nytt, alltid noe helt utrolig godt.

 



Når ungene har lagt seg, og vi deler en flaske vin på verandaen, kjenner vinden blåse og ser månen lyse opp havet foran oss – ja da er livet ganske perfekt. En tur på stranden ved lavvann lar oss leke med tusenvis av store, rosa krabber, og gir oss følelsen av at vi står ved verdens ende – eller kanskje begynnelse ? Havet langt ute i horisonten, palmer bak oss, og milevis med uberørt sandstrand i begge retninger. Dette er paradis. Her har vi ingenting vi må gjøre, så vi bare nyter. Lukter, føler, ser, hører, smaker, lever.   



 


Skrevet av: Viggo

mandag 9. desember 2013

5 dager igjen !

Nå er det bare 5 dager igjen til avreise, og vi innser plutselig at det begynner bli farlig nære.

På en måte er det helt ufattelig, det vi nå skal begi oss ut på. Samtidig så er det jo dette vi har gledet oss til så alt for lenge.

Den siste måneden har vært preget av flytting, innspurt på jobbene våre, lange dager med pendling og mye praktisk. Vi har vel rett og slett hatt det litt for travelt til å se alt for langt fremover.

Men nå begynner reisefeberen å boble opp i magene våre. Store som små begynner å innse at vi nå står på terskelen til vårt livs eventyr. Hva venter oss der ute ? Det aner vi ikke. Hvordan vil livet være om to år? Det kan vi bare drømme om. Det kjennes ofte som om vi er helt gale som oppgir alt det vi kjenner som livet vårt. Selve identiteten vår er revet opp og klar for å skapes på ny. Men vi får håpe at valg tatt med hjertet også er kloke valg. Det gjenstår å se.

Nå handler det kun om å nyte hverdagen og alt det vi kommer til å savne. Familie, venner, snø, poteter, rødvin, barne-tv, peiskos +++

Vi kommer til å finne nye ting å glede oss over, og nye ting å savne. Det viktigste nå, blir å ta et steg av gangen - for nå ligger verden åpen for oss!

Om 5 dager setter vi oss på flyet til Tanzania, og vi gleder oss til å dele alle våre opplevelser med dere!






Skrevet av: Viggo

Etiketter: , , ,